Behovet for helse- og velferdstjenester øker, mens arbeidskraften minker. Vi må bruke ressursene klokere, forebygge mer, og gjøre det mulig for folk å mestre hverdagen lengre selv. Sterke lokalsamfunn er en del av løsningen.
For å utvikle gode og bærekraftige helse- og velferdstjenester frem mot 2040, legger vi opp til en ny type innbyggermedvirkning. Målet er ikke bare å samle inn meninger, men å skape en felles forståelse av utfordringene vi står i, og å utforske hvilke løsninger som faktisk kan fungere i praksis. Tradisjonell medvirkning gir ofte mange innspill, men mindre innsikt i hva som er viktigst å prioritere for innbyggere.
I dette arbeidet tester vi derfor en mer deliberativ tilnærming, der innbyggere, ansatte og beslutningstakere:
- får et felles kunnskapsgrunnlag
- møtes, reflekterer og diskuterer ulike perspektiver
- tar stilling til dilemmaer
- prioriterer mellom ulike hensyn
- vurderer konkrete forslag
Arbeidet organiseres i to lokale dialogmøter, og støttes av en bredere digital medvirkningsrunde i etterkant av samlingene. Medvirkningsprosessen blir en viktig metode for å drive frem innovasjonsarbeidet i Helse og velferd – på vei mot 2040.
Målet med medvirkningsprosessen
Målet er å utvikle, teste og lære hvordan regionen vår skal drive medvirkning og utvikling i samarbeid med innbyggere og tjenester i årene fremover. Vi skal skape felles forståelse for utfordringene vi opplever fra forskjellige perspektiver og vi skal utforske løsninger sammen, på tvers av innbyggere, ansatte og beslutningstakere. På denne måten tror vi at vi kan starte det viktige arbeidet med å både tette gapet mellom forventninger og realistiske utsikter, og bygge handlekraft hos alle parter.
1.4 Hvordan vil vi gjennomføre medvirkningsprosessen?
Illustrasjon 1 medvirkningsprosessen
Arbeidet med medvirkningsprosessen organiseres i to lokale dialogmøter, med støtte fra digital medvirkning etter samlingene.
Dialogmøte 1: Utforske problemstillinger (gjennomføres august/september)
I første dialogmøte samles en sammensatt gruppe av innbyggere, ansatte og beslutningstakere.
Her er målet å:
forstå utfordringene fra ulike ståsteder
identifisere og supplere sentrale problemområder
løfte frem hva som oppleves som viktigst
Digital medvirkning (mellom dialogmøte 1 og 2)
Mellom dialogmøtene inviteres innbyggerne bredt inn gjennom en digital plattform.
Her får flere mulighet til å:
- sette seg inn i problemstillingene på en enkel måte
- gi innspill på hva de kjenner seg igjen i
- prioritere hva som er viktigst
- reflektere rundt dilemmaer
Dialogmøte 2: Definere løsningsområder (gjennomføres oktober/november)
I det andre dialogmøtet jobber deltakerne videre med innsikten fra første møte og den digitale medvirkningen. Her er målet å:
- konkretisere mulige løsningsretninger
- diskutere hva som er realistisk å få til
- vurdere konsekvenser og prioriteringer
Digital medvirkning (etter møte dialogmøte 2)
Etter det andre dialogmøtet inviteres innbyggerne igjen til å delta digitalt. Her får de mulighet til å:
- vurdere forslag til løsninger
- si hva de mener bør prioriteres
- peke på hva som kan bli utfordrende i praksis
- gi innspill til hva som må være på plass for å lykkes
Sentrale begreper (kort forklart)
Medvirkningsprosess: Består av hele prosessen med dialogmøter og digital medvirkning
Dialogmøte: Fysisk møte der deltakere bestående av innbyggere, ansatte og beslutningstakere diskuterer problemstillingen. Det er to fysiske møter i hvert medvirkningsløp.
Deltakere i dialogmøtene: Tilfeldig trukne deltakere – innbyggere, ansatte og beslutningstakere.
Digital medvirkning: En digital plattform brukes mellom og etter dialogmøtene, slik at flere kan bidra i medvirkningsprosessen.
Kunnskapsgrunnlag: Et felles «startsted» som sendes til deltakerne i dialogmøtene før møte 1. Kunnskapsgrunnlaget blir også tilgjengelig på digital medvirkningsplattform.
Digital medvirkningsplattform: Nettside som settes opp for hver kommune for interaksjon, innspill og deling under medvirkningsprosessen.